|
Stell av pelargoniaer |
||
|
Det med stell av pelargoniaer er ofte et tema som går igjen. Der er skrevet mye om dette, og mange har sikkert mye erfaring med stell og oppbevaring av pelargoniaer. Her vil dere få litt råd som er basert på våre erfaringer, andre har sikkert andre måter å gjøre det på. Tror en må finne den måten som passer best for seg selv, og sine muligheter/begrensinger. Kommer ikke til å ta med villartene her, da de ofte trenger litt andre hensyn, men det er gitt litt generell råd under de forskjellige seksjonene villartene sortere under. I utgangspunktet er pelargoniaer en lettstelt plante, så en trenger ikke være ekspert på noen som helst måte. VANN: En tommelfingerregel er at de oftere dør av for mye vann enn for lite. Pelargoniaene skal tørke opp mellom hver vanning. På sommeren når sola varmer trenger de likevel en del vann. Dette avhenger også av pottetype og størrelse. En pelargonia i leirpotte må vannes oftere enn i plast, og små potter trenger ofte hyppigere vanning enn store fordi de tørker ut fortere. På sommeren ønsker vi jo også å se de i full blomst, og hvis de får for lite vann tørker ofte blomsterknoppene inn. På vinterstid avhenger det veldig av hvor de oppbevares. Jo lavere temperatur og mindre lys, jo mindre vann. Vi oppbevarer de rundt 10-13 grader og vanner de da ca hver 14 dag. GJØDSEL: Her er der også like mange råd som pelargoniaer. Alt fra hestemøkk, kaffegrut, utblanda urin og til flotte spesialgjødslinger som skal være spesielt beregnet for pelargoniaer. Vi bruker å tilsette litt Multicote, som er langtidsvirkende gjødsel som har ei virketid på 3-4 måneder. Siden vi av og til er litt sløve med gjødsling er det greit å vite at de hvertfall har noe å gå på. Ellers pleier vi å gjødsle de første gang i slutten av mars, og så ei eller to ganger i april, før vi gjødselvanner de ca 1 gang i uken i høyseseongen fram til slutten av august. Da trapper vi ned sånn at de kan roe seg litt før de skal inn. Vi er ikke veldig konsekvente på hva slags gjødsel vi bruker, har ikke funnet noe ’vidundermiddel’ enda, men tar det vi har. Flytende er kanskje det som er lettest å administrere. Det som kan være lurt å ha i bakhodet , er å lese på innholdet av ’nitrogen-fosfor-kalium’, NPK. N gir mye blader og K gir mye blomster, så N bør være lavere enn K. Har du noen sorter som er trege til å blomstre, kan en kanskje prøve å endre litt på gjødslingen. Et annet tips kan være å gi gjødsle ned høyere nitrogeninnhold på våren, når man gjerne vil de skal vokse og utvikle et frodig bladverk med frisk grønnfarge, for deretter gå over til gjødsel med mindre nitrogen og mer kalium senere på våren for å stimulere knoppdannelse. JORD: Også her er der ulike erfaringer. Der finnes spesiell jord dom er beregnet på pelargoniaer. Dette har ikke vi noe erfaring med, så den kan vi ikke uttale oss om. Men at der er ulik kvalitet på jord har vi erfart. Jord med mye pinner, trevler og andre uhumskheter styrer vi unna. Ulike jordforbedringsmidler brukes også. Noen bruker perlite, vermiculite eller små lecakuler. Til villartene brukes også sand for å gjøre jorden mer porøs. Hensikten med å tilsette jorden ulike ting, er for å gjøre jorden med luftig, slik at der blir mer drenering. Siden vi er nokså enkle sjeler, bruker vi plantejord fra Felleskjøpet som vi blander i perlite. Dette bruker vi til alle pelargoniaene, til villartene blander vi av og til i litt sand, og da bruker vi fuglesand, siden den er sterilisert. STELL: Når vi setter ut plantene på våren, synes vi det viktigste er å beskytte de mot sol. Setter du en pelargonia rett i sola som har tilbrakt vinteren inne, skjer det samme som ville skjedd med oss hvis vi vrengte av oss klærne og la oss i solsteiken uten å smøre oss!! Vi ville komme inn som lyserøde grisunger og etter et par dager begynne å flasse. Pelargoniaene reagerer med å få svidde blader, ofte ’mister’ bladene farge og de må fjernes. Hvite flekker eller brune kanter er tegn på solskade. De som er brokbladete blir ofte røde og mørke, og er også mer ømfintlige for sola. Det kan være lurt å sette de i skygge de første 14 dagene, ellers så kan de dekkes med fiberduk de første ukene. Etter hvert som de tilvennes kan de godt stå i sollys. UHUMSKHETER: Visne blader og blomster bør fjernes etter hvert, også det som ligger i krukkene, slik at det ikke ligger og lager mugg. Egentlig tror vi det viktigste er å sjekke og renske hver plante regelmessig, da vil du oppdage evt. angrep tidlig, og hindre at det smitter hele forsamlingen. Om sommeren er de små (og etter hvert rimelig store) larvene et problem. Vi pleier å sjekke og plukke av det vi ser ved hver vanning og når vi ellers pusler med de. Larveangrep oppdages ved at bladene ser spist ut eller der er hull i bladene, da er der garantert en rakker ikke langt unna. Bladlus forekommer også på pelargoniaer. Grønnsåpevann kan godt brukes, og plukk gjerne vekk de du ser for hånd. Et mer drastisk alternativ er Provado, som også kan brukes mot hvitfly. Provado skal imidlertid IKKE brukes utendørs. Hvitfly er spesielt glad i de engelske og i duftene hos oss, så vær ekstra på oppmerksom på dette hos disse. Spesielt på vinteren har de dukket opp hos oss. Isoler planter som du ser er angrepet så du unngår videre smitte. Hvitfly pleier ikke være et stort problem når plantene står utendørs, da de foretrekker stillestående luft. Rotlus er også et fenomen som har vært diskutert mye. Rotlus er lus som lever i jorda, og lever av røttene. Dette hemmer på sikt plantens vekst. Å få bukt med rotlus er vanskelig, og det beste er vel å kaste morplanten og ta stiklinger. Dette har vi heldigvis ikke noen erfaring med så langt. |
||