Forsiden

Villarter

 

Hoarea (Sweet) de Candolle

 
  • P. aciculatum
  • P. aestivale
  • P. angustipetalum
  • P. aridicola
  • P. aristatum
  • P. asarifolium
  • P. attenuatum
  • P. auritum ssp. carneum
  • P. bubonifolium
  • P. caledonicum
  • P. campestre
  • P. carneum
  • P. caroli-henrici
  • P. chelidonium
  • P. confertum
  • P. connivens
  • P. curviandrum
  • P. dipetalum
  • P. ellaphieae
  • P. eupatriifolium
  • P. fergusoniae
  • P. fissifolium
  • P. fumariifolium
  • P. githagineum
  • P. glabriphyllum
  • P. gracile
  • P. gracilipes
  • P. gracillimum
  • P. grenvilleae
  • P. heterophyllum
  • P. hirtipetalum
  • P. incrassatum
  • P. ladysmithianum
  • P. leeanum
  • P. leipoldtii
  • P. leptum
  • P. longifolium
  • P. longiflorum
  • P. luteolum
  • P. luteum
  • P. moniliforme
  • P. nephrophyllum
  • P. nervifolium
  • P. nummulifolium
  • P. oblongatum
  • P. ochroleucum
  • P. oxaloides
  • P. parvipetalum
  • P. petroselinifolium
  • P. pilosellifolium
  • P. pinnatum
  • P. proliferum
  • P. pubipetalum
  • P. quarciticola
  • P. radiatum
  • P. radicatum
  • P. rapaceum
  • P. reflexum
  • P. reflexipetalum
  • P. rubiginosum
  • P. setosum
  • P. tenellum
  • P. ternifolium
  • P. theianthum
  • P. triandrum
  • P. trifoliolatum
  • P. tripalmatum
  • P. triphyllum
  • P. undulatum
  • P. viciifolium
  • P. vinaceum
  • P. violiflorum
  • Ukjent Pelargonium sp. Hoarea
  • Arter som har hvit bakgrunn - er arter vi ikke har i besittelse men som blir definert i denne seksjonen

     

     

    Karakteristikk: Stammeløs plante med knoller, og klassifiseres som geofytter. Bladverket dør som regel når blomstringen inntreffer. Hovedsaklig er kromosomantallet x=11.

    Dette er den største seksjonen med sannsynligvis over 70 arter. I sitt naturlige habitat vokser de i karrige og ugjestmilde områder med vinterregn i de vestlige og sørvestlige deler av Cape Province, med noen få som også strekker seg inn i de sørlige deler av Cape Province. For at disse artene skal overleve under disse ekstreme forholdene, så går planten i dvale umiddelbart etter blomstring. Bladverket kommer så til syne igjen etter vinterregnet, men visner nå blomstringen inntreffer, så det er sjeldent å se bladverk og blomster på samme tid i sitt naturlige habitat. I kultivering trenger imidlertid ikke dette nødvendigvis å inntreffe. Fordi disse artene er "usynlige" i store deler av året, og sjeldent opptrer i store bestander, er det faktisk mulig at ikke alle artene er oppdaget ennå. Det kan imidlertid være stor variasjon i utseende innenfor den enkelte art, og det finnes derfor en rekke synonymer til enkelte arter da man tidligere trodde man hadde oppdaget nye individer.

    Mange av disse artene ble introdusert til Europa i de tidligste årene planteinnsamling startet i Sør-Afrika, og kanskje nettopp fordi de enkelt overlevde den lange sjøveien tilbake til Europa. For en kort periode tidlig på 1800-tallet, ble mange dyrket og kultivert i Europa med tanke på hybridisering, men populariteten sank, sannsynligvis på grunn av dvaleperioden disse artene går inn i.

    Noen av artene har meget store knoller, og er blitt brukt både som mat og medisin.

    Dette er ikke de enkleste artene å få til til, men er man meget forsiktig med vanning når planten går inn i dvaleperioden, er det fullt mulig å dyrke disse. Mye lys er viktig i den korte vekstsesongen, og man kan med fordel også da gjødselvanne. Formering kan skje ved frøformering, men frøplantene er ekstremt sensitive for overvanning. Et annet alternativ er å dele knollene etter blomsting.

    Vår erfaring er ikke all verdens, og når man ser i kolonnen til venstre er heller utvalget beskjedent når man vet det antagelig finnes over 70 arter. Dette er imidlertid en av de mer interessante seksjonen for vår del - nettopp fordi det ligger en utfordring i å dyrke de. Plantene vokser sent, det er snakk om kort blomstring og planten går gjerne i dvale etterpå... men mange av blomstene er vel verdt å vente på, som f.eks. P. incrassatum.

    Så er det nettopp her det artige ligger - de finner på å blomstre en kald januardag i et overvintringsrom i et fjøs i Norge...  og hører egentlig til i ørkenlignende områder i Sør-Afrika...

    Kilder: