|
Pelargonium de Candolle |
||
| Arter som har hvit bakgrunn - er arter vi ikke har i besittelse men som blir definert i denne seksjonen
|
Dette er en relativt stor seksjon, og forfedrene til flesteparten av duft-, engle- og unikpelargoniene er her. I tillegg befinner også P. cucullatum seg i denne seksjonen, og den arten regnes som en av forfedrene til de engelske pelargoniene. Flesteparten av artene har sitt naturlige habitat i områder med i en del regn, fortrinnsvis i sørvestlige eller sørlige deler av Cape Province og gjerne ut med kysten. Mange av artene her var blant de første som ble kjent av botanikere og samlere. Får planten stor nok plass til rotutvikling, og ellers for vokse fritt, kan det bli relativt store planter med en vedaktig stamme. Bladverket er ofte duftende, og blomstene som regel hvite eller i forskjellige rosa toner. De øverste kronbladene er større enn de nedre, og har som regel striper eller flekker i mørkere farge. Basis kromosontalle er x=11. Det synes som denne seksjonen har en del til felles med Glaucophyllum, men artene her i Pelargonium-seksjonen lever ikke i så karrige områder. Alle artene er enkle å kultivere så lenge de ikke får for mye vann og får nok lys. Blir de plantet ut om sommeren hos oss i bed eller store potter, kan de bli ganske så store og være et attraktivt supplement i en dufthage. Stiklinger er lette å ta på slutten av sommeren - eller planten kan skjæres kraftig tilbake og overvintres frostfritt gjennom vinteren. Tilleggslys vil være en stor fordel ved overvintring. Artene i denne seksjonen er også lette å frøså, men man bør være oppmerksom på at mange av disse artene lett krysser seg med hverandre. Man er derfor ikke garantert en ren art hvis man høster frø selv, og har flere arter... Hybrider har derfor oppstått både i kultivering og naturlig - og ikke bare mellom arter i denne seksjonen, men også mellom arter i ovennevnte seksjon Glaucophyllum. Kultivarer som brukes kommersielt til å produsere geraniumolje (til parfymeindustrien) er utviklet fra arter som P. capitatum og P. radens. Flere andre arter innenfor denne seksjonen anses også som mulige kilde for aromatiske oljer, pot-purri, og også som smakstilsetting i mat. Flere av disse artene var vår første bekjentskap til villarter - og vår erfaring er også at de har vært meget enkle å få til. Kilder:
|
|